Category Archives: Helse


De fleste av oss klarer å gå i trappa på egen hånd, uten hjelp. Likevel er det mange som velger heisen når de skal komme seg opp eller ned noen etasjer. Og hvorfor det? Canadisk forskning viser at man i hvert fall ikke sparer tid på å bruke heisen, i hvert fall om man jobber på et sykehus.

 

Forskere ved sykehuset Royal University Hospital i Saksatoon i Canada fant ut at om legene på sykehuset brukte trappa i stedet for heisen, ville det spare i snitt 15 minutter per dag. Det viste seg at å slippe å vente på heisen kan spare mye tid.
 
 
Waiting for the elevator
 
 
I snitt tok det legene 13 sekunder å gå opp en etasje i trappa, mot 37 sekunder med heis (og ventetid), i en rekke forsøk der den lengste turen var fra første til syvende etasje. Forskerne legger til at ikke alle jobber på et sykehus – andre steder går man sjeldnere i trappa, og har kanskje mindre ventetid på heisen.

 
– Folk burde seriøst vurdere å velge trappa oftere, sier Dr. Thomas Wilson ved Royal University Hospital. – Jeg tror vi bare har en uvane med å trykke på heisknappen.

 
Tar du trappa når du skal kjappe deg opp eller ned noen etasjer, eller trykker du på heisknappen av gammel vane?
 
 
Kilde: Reuters


… Enten de vil eller ikke. Å snakke med brukerne våre er noe vi prøver å gjøre så ofte vi kan, og med et helt nytt og innovativt produkt, trenger vi å få tilbakemelding på alt – vi kan ikke ta noe for gitt. Når vi spør om hva brukerne har likt og hva de ikke har likt, får vi ofte svaret “Alt var veldig bra!” eller “Så flinke dere er!”.  
 
Men selv om den typen tilbakemeldinger er veldig gøy, kan vi stole på at folk mener det? Ikke alltid – både heldigvis og dessverre er vi mennesker laget sånn at vi vil være hyggelige mot andre. Har vi noe vi ikke er helt fornøyd med, kan vi si det – men vi kan også la være. Vi har jobbet en god stund med å snakke med brukere, og har brukt noen strategier underveis som vi vil dele med dere. Dette er tips som vi har brukt underveis, som kanskje kan hjelpe andre når dere skal få tilbakemelding fra brukerne deres?
 
 

1. Vi fokuserer på det som “er” eller “har vært”, ikke det som “kan bli”
“Ville du ha likt en kake med jordbærkrem?”
Om du stiller et spørsmål som dette, hva kan du få til svar? Jo, den du spør synes kanskje det er en god idé med jordbærkrem, og du vil kanskje prøve, men hva vet han/hun om han liker det? Du får kanskje svaret “Ja!” hvis det er en som liker å prøve nye ting, eller “tror ikke det”, om han/hun er mer skeptisk. Til slutt er ikke verdien så stor, for svaret handler mer om innstillingen til den du spør, eller bildene (eller smakene) han/hun får i hodet sitt, det er ingen bekreftelse på om ditt produkt fungerer eller ikke.
 
Hva om du i stedet stiller spørsmålene:
“Liker du kaker med krem? Er du glad i jordbær? Har du smakt kaker med bærkrem tidligere? Hva synes du om dem?”
Her kan du få presise, riktige svar. Om det er en som ikke liker krem eller jordbær generelt, er det ikke den brukeren du vil treffe, for de ville ikke ha spist kaken din uansett. Du får vite om de kunne likt kaken din, og kanskje kan du spørre mer om hva slags kaker de har likt tidligere. Med disse spørsmålene får du ikke vite om de liker kaken med jordbærkrem – men du har mye mer å bygge på for å finne den perfekte oppskriften.
 
 
2. En prototype er alltid bedre enn en tegning eller bilde
Å vise fram eller fortelle om hvordan et produkt fungerer, var det eneste vi kunne gjøre før vi fikk inn penger til å begynne utviklingen av AssiStep. Selv om det var interessant og vi kunne teste mange konsepter fort, var det først da vi kom i gang med å utvikle prototyper, at tilbakemeldingene begynte å bli presise og konkrete. Når vi ser tilbake til den tiden, tenker vi alltid at “vi skulle vært raskere ute med bare å lage prototyper!” Når du har en prototype, har du noe som formidler produktet ditt på en unik måte, som du aldri vil klare ved å fortelle om produktet.
 
 
3. Vi snakker om løsningen som om noen andre har utviklet den
Når du har laget en prototype
“Smak på kaka jeg har laget! Liker du den?”
Hvem ville vel ikke svart ja, eller “kjempegod!”, på dette spørsmålet? Uansett hva den smaker, vil du være hyggelig mot personen du snakker med, som jo har brukt tid på å lage kaka.  
 
Men hva om du får spørsmålet:
“Hva synes du egentlig om denne kaka?”
Her vet du ikke hvem som egentlig har laget kaka. Å stille spørsmål hvor du ikke lager noen forbindelse mellom produktet og produsenten, stimulerer deg til å være mer objektiv. I tillegg kan ord som “egentlig” stimulere til mer ettertanke rundt hva brukerne svarer. Et svar på dette spørsmålet kan være mye mer verdt enn det første spørsmålet.
 
 
Enig? Uenig? Fortell oss hva du synes eller om du bruker noen andre triks, under!


5 løsninger som hjelper deg å forbli uavhengig
 
Noe av det viktigste for oss mennesker, er å være uavhengig – å bestemme hva vi selv vil gjøre, og å slippe å måtte spørre om hjelp fra andre til daglige gjøremål. På den måten slipper vi å føle oss til bry for andre, og som en mer verdifull del av samfunnet vi lever i. For de av oss som har en annen fysisk tilstand enn “normalen”, finnes det heldigvis mange løsninger som kan hjelpe til med forskjellige gjøremål.
Den 6. og 7. mai var vi i AssiStep på hjelpemiddelmesser i Skien og Drammen, og her er noen av godbitene blant hjelpemidlene, som hjelper oss å gjøre ting uavhengig av hjelp:

 
 
1. Terrengen – Terreng-bilen som hjelper deg å nyte naturen
 
Terrengen illustrasjon
 
 
Vi nordmenn elsker å være ute i skog og mark, og å føle nærhet til naturen. Dessverre er det mange som ikke har muligheten til å komme seg ut for egen maskin. Det gjør Terrengen noe med – den hjelper deg å komme deg ut og kjenne på villmarken uten å bli dyttet eller løftet, og uansett om terrenget du skal ferdes i er mindre Terrengen utvikles og blir produsert i Rennebu.
Hjemmeside
 
 
2. Krabat Sheriff S2 Rullestol
 
 
 
For enkelte skal hjelpemiddelet brukes gjennom hele dagen, og da er det viktig at du får en best mulig stilling og å ikke bli “fanget” i hjelpemiddelet. Krabat er en norsk produsent og designer som har vunnet et utall norske og internasjonale designpriser for stolene sine, for eksempel Sheriff-stolen. Utformingen til Sheriff S2 gjør at brukeren kommer opp i en riktigere sittestilling, og at man kommer nærmere alt man vil ta på og gjøre.
Hjemmeside
 
 
3. InnovAid Happy Rehab
 
 
 
InnovAid er en liten dansk bedrift som jobber med trening av koordinasjon og bevegelighet, spesielt for barn og unge. InnovAid leverer en løsning for bevegelighets- og koordinasjonstrening hvor PC-spill brukes for å motivere brukere og vise fremgang. Happy Rehab får dermed til å gjøre trening gøy!
Hjemmeside
 
 
4. Hjelp til å kle på seg selv
 
 
 
En nyhet mange har skrytt av, er den nye strømpepåtrekkeren StockEZEon, som i Norge føres av Nitec. Med noen enkle håndgrep kan du ta av og på kompresjonsstrømper og andre strømper, selv om du sliter med å bøye hofta eller på annen måte har problemer med å rekke helt ned til foten. Så slipper man å få besøk av hjemmetjenesten for å få stått opp.
Hjemmeside
 
 
 
5. Den norske rullatoren – Topro Troja
 
Topro Troja
 
 
Sist, men ikke minst – rullatoren. Rullatoren får utrolig mange mennesker på bena hver dag, og får ta en del av æren for at spesielt eldre klarer å bo hjemme så lenge som mulig. Topro sin Troja-rullator er attpåtil norsk – utviklet av Geir Eide, Per Farstad og Formel Industridesign og produsert i Gjøvik. Mange lure grep gjør den komfortabel å bruke, enkel å folde sammen, liten og lett. Paradoksalt nok blir den kanskje satt enda mer pris på i utlandet enn i Norge.
Hjemmeside


I Februar var Abilgail Claflin fra Center For Active Design i New York, på besøk i Trondheim under konferansen “Trondheim Smart Healthy City”. Hennes designsenter jobber med hvordan omgivelsene våre bestemmer hvordan vi oppfører oss, og hvordan bygninger og plasser kan utformes for å stimulere oss til å holde oss i aktivitet. page monitor . Arbor House i New York er ett av prosjektene deres – et leilighetsbygg som befinner seg i en del av byen med lav inntekt og høy tetthet av livsstil-relaterte sykdommer som fedme, diabetes, hjertesykdommer og astma. Arbor House bruker flere forskjellige teknikker for å bekjempe denne typen problemer og promotere en aktiv livsstil, samtidig som mindre velstående beboere skal ha mulighet til å leie i bygget;
 
 
Heisene går saktere – flere bruker trappa
Hvem trenger egentlig heis? Svaret i New York var at de som faktisk trenger heis, ofte er mer vant til å bruke tid på å komme seg rundt, og kunne klare seg fint med litt saktere heiser. Derimot gjør det at heisene bruker lengre tid på å komme til riktig etasje, at mange av de som ikke må ta heisen, velger trappa i stedet.
 
Lett tilgjengelige og åpne treningsmuligheter
Arkitektene bak Arbor House har fokusert på å gi beboerne treningsmuligheter både innendørs og utendørs. Med åpne, fargerike treningsområder er treningsområdene designet for å invitere beboere i alle aldre og ulik fysisk form inn til en liten treningsøkt.
 
Stair prompt
 
Synlige, godt opplyste og åpne trapperom
Arbor House fokuserer mye på trappa som et enkelt middel for å holde seg aktiv og i form. Trappene er lett synlig fra hovedinngangen, og dørene inn til trappa fra hver etasje har store glassflater, som klart viser hvor trappa er og slipper mer lys inn i trapperommet. Trapperommene selv er fylt med fine malerier og musikk for å gjøre trappene et mer naturlig sted å oppholde seg, og utenfor trappene står små påminnelses-plakater om hvor nyttig det er å bruke trappa.
 
Drivhus på hustaket gir kortreiste grønnsaker og urter
Det mest uvanlige tiltaket i Arbor House er drivhuset på 1000 kvadratmeter på taket, hvor man dyrker grønnsaker og urter, midt i New York. Her kan alle beboere kjøpe hjemmedyrkede grønnsaker og urter, som både stimulerer til et bedre kosthold, og er et fint sted å komme seg ut av leiligheten og besøke. I tillegg selger drivhuset 40% av det de produserer til skoler og sykehus i nærheten.
 
 
Kilde:
http://centerforactivedesign.org/arbor-house


Når skal man pensjonere seg? I dag mener enkelte eldre at de blir “tvunget ut av arbeidsmarkedet” i Norge når de fyller 70 år. Det foregår blant annet gjennom at offentlig ansatte har plikt til å forlate jobbene sine ved fylte 70 år, og at det norske oppsigelsesvernet slutter ved fylte 70 år. Denne debatten har flere sider, både for samfunnsøkonomi, arbeidspolitikk – og helse, som vi i AssiStep er mest opptatt av. Her er fem gode grunner til at flere eldre bør få lov å stå i jobb lenger:

1. Gjennom jobb er man en del av samfunnet
Venner og familie er en av de viktigste faktorene til trivsel og aktivitet; har du noen å treffe, kommer du deg ut. Gjennom å stå i jobb kan man få større omgangskrets, man blir kjent med nye, gjerne yngre og mer aktive, kolleger.

2. Å jobbe er å være aktiv
Er man i jobb, må man komme seg ut av hjemmet for å bidra. Ofte hører vi at en stillesittende jobb er negativt for helse og aktivitet. Men det kommer an på hva vi ville gjort om vi ikke var på jobb – veldig mange får mer aktivitet av å komme seg på jobb enn de ville fått uten.

3. Å jobbe forebygger demens
Å trene fysisk fremmer fysisk helse, og å trene mentalt – for eksempel gjennom å jobbe – fremmer mental helse. Står man i arbeid må man lære, forstå og anvende kunnskap, som kan være en viktig forebyggende trening mot demens.

4. Uansett alder, gir arbeidsledighet sosiale problemer
For mennesker i alle aldre, er arbeidsledighet tett knyttet mot problemer som ensomhet, dårlig helse, mer medisinering, hyppigere legebesøk og sykehusbehandling. Derfor er det ikke rart at mange eldre opplever de samme problemene, når de blir tvunget inn i arbeidsløshet i opptil 25-30 år på slutten av livet.

5. Arbeid fremmer mestringsfølelse
Å lykkes og å føle at man er verdifull, er viktig for oss mennesker. Klarer man å bidra og får til vanskelige oppgaver, øker det sjansen for at man forsøker på andre vanskelige oppgaver – enten det er på jobb eller på fritiden. I arbeid blir man stilt krav til og får hjelp til å få til oppgaver, som gir muligheten til å få denne mestringsfølelsen.

Er du enig? Uenig? Post gjerne en kommentar under!