Trygg i trappen | AssiStep
$ Send oss en forespørsel
Hold nede cmdctrl tasten og trykk +/-
Forside -> Nyheter -> Trygg i trappen

Nyheter

Viktig informasjon om risikoen for å falle i trapp og forebygging.

Lesetid ca 7 min. Publisert 21.08.2018
Hver tredje person over 65 år har minst en fall-episode per år i Norge. Konsekvensene av et fall er ofte forskjellige og kan være alvorlige, spesielt for eldre mennesker. Det er heldigvis noe man kan gjøre for å forebygge fall, og sikre trygg gange både på flatmark og i trappen.
Fallfare hos eldre

Hver tredje person over 65 år har minst en fallepisode per år i Norge. Halvparten av disse er også utsatt for gjentatte fall, og tallene øker med økende alder. Rundt 5 % av fallepisodene ender i brudd, da vanligvis i håndledd, hofte eller rygg. Dette er ikke bare et folkehelseproblem i Norge, men også for resten av verden. Bare i Tyskland faller hvert år mer enn 600 000 mennesker. Og ifølge Federal Statisticals Office (Statistisches Bundesamt) døde 12.867 mennesker i Tyskland i 2015, utelukkende på grunn av et fall.

Konsekvensene av et fall er ofte forskjellige og kan være alvorlige, spesielt for eldre mennesker. Det medfører ofte lange sykehusopphold og følges ikke sjelden av opphold på sykehjem. Fallfaren er til stede ikke bare i hverdagens aktiviteter, men også i idrett eller i andre fritidsaktiviteter. En godt trent balanseevne oppfatter vanligvis risikoen for å falle og kroppen reagerer for å minimere konsekvensene av fallet. Men mennesker med begrenset mobilitet har en manglende følelse av balanse og musklene er ikke tilstrekkelig beredt til å reagere når fallet oppstår. I slike tilfeller kan konsekvensene være svært alvorlige.

Uten sikkerhet er det ingen frihet
Wilhelm von Humboldt
Risikofaktorer for fall

En fallulykke kan skyldes miljømessige (ytre) og personlige (indre) årsaker. Miljømessige årsaker omhandler risikofaktorer i hjemmet eller omgivelsene. Personlige risikofaktorer omhandler årsaker relatert til den individuelle person som ens tilstand og helse. Den reelle årsaken for et fall er som regel en kombinasjon av flere risikofaktorer, både indre og ytre.

Miljømessige risikofaktorer for fall

Her er noen eksempler på hvilke faktorer som spiller inn

Dårlig belysning

Ujevnt underlag

Glatte overflater

Bruk av upassende mobilitetshjelpemidler

Forhøyning eller snublekant

Løse kabler

Våt/isete bakke

Manglende rekkverk (på en eller begge sider)

For lange og løse klær

Upassende sko

Objekt på trappen eller gulvet.

Frakte ting med seg.

Personlige risikofaktorer for fall

Høy alder

Inntak av legemidler

Alkoholbruk

Ernæring eller mangelsykdommer

Balanseforstyrrelser eller svimmelhet

Muskelsvakhet / mangel på styrke

Ustabil gange

Mangel på trening

Redusert syn eller hørsel

Frykt for å falle på grunn av tidligere fall

Muskuloskeletale lidelser (osteoporose, artrose, ryggradssvikt etc.)

Leddsmerter

Neurologiske lidelser (multippel sklerose, epilepsi, infantil cerebral parese, polyneuropati, parkinsons, slag, etc.)

Alle disse faktorene spiller en rolle i den berørte persons begrensede mobilitet og ustabil gange og bør tas i betraktning.

Fall i trapper og forebygging

En betydelig del av fallulykker skjer i trapper, og disse kan få alvorlige konsekvenser. I 2013 var det rundt 4.000 dødsfall bare i Tyskland som følge av fall i trappen. Ved fall i trapp skyldes ulykken ofte offeret selv. Ikke sjelden forekommer et fall i trapp på grunn av manglende sikkerhetsvurdering eller for rask gange i trappen.

På grunn av dette lister vi opp et sett med retningslinjer for å sørge for at trappene er trygge å bruke. Uansett alder skal trapper alltid benyttes på en fokusert, oppmerksom og rolig måte. Bruk alltid rekkverket, og hvis tilgjengelig, på begge sider av trappen. I ditt eget hjem bør du sørge for at ingen gjenstander oppholder seg i trappen. Enten i ditt eget hjem eller på veien, bør du ha deg solid, sklisikkert fottøy som gir deg den nødvendige støtten. Pass på at du har fri sikt og ikke gå inn i trappen før du er klar. Som en siste retningslinje bør du unngå løse klær som kan trøs på eller hektes fast i rekkverk el.l. og dermed føre til at du mister balansen.

Hvilke konsekvenser kan et fall i trapp føre til for den berørte personen?

En fallulykke i trappen kan være kritisk, og i mange tilfeller dødelig. Selv om de fleste overlever, har disse ulykkene en betydelig innvirkning (spesielt for eldre) på den etterfølgende livskvaliteten til den berørte personen.

Det er ikke uvanlig at når eldre faller i trappen, ender det med brukket lårhals eller bekkenfraktur. Noe som krever en langvarig og krevende rehabiliteringsprosess med sykehusinnleggelse og ofte opphold på sykehjem.

Andre fysiske konsekvenser er vanligvis blåmerker, forstuinger, brudd, kutt eller sår og hematomer (blodansamling i vev, muskler eller organer).

Et fall i trappen gir imidlertid ikke bare fysiske, men kan også gi psykiske konsekvenser.

For eldre eller personer med begrenset mobilitet resulterer et fall ofte i frykt for fremtidige fall. Dette fører til at mange boikotter trappen både hjemme og i omgivelsen. Dette kan igjen føre til redusert mobilitet og balanse, som følge av redusert daglig aktiviteten over en lengre periode.

I tillegg har frykten for å falle en isolerende effekt ved at man unngår å bruke trappen eller andre risikofylte situasjoner og blir fastlåst i eget hjem. Man avskjæres fra sitt sosiale nettverk, familie og venner.

Hvis frykten ikke blir behandlet, kan den utvikle seg til sosial tilbaketrukkethet og / eller depresjon. Sosial tilbaketrukkethet og redusert mobilitet vil tilsi at mange mister selvtillit og tro på egne evner som resultat av fall. Samtidig forsvinner uavhengigheten og selvstendigheten mer og mer, som kan gi omsorgsbehov.

Dette gjelder ikke utelukkende eldre som har falt i trappen. Personer med gangproblemer, som er avhengig av hjelpemidler som rullatorer, krykker eller gåstoler, opplever også trappene som et stort eller uoverkommelig hinder. Dette påvirker ofte mennesker med nevrologiske sykdommer som MS, epilepsi, CP, muskuloskeletale lidelser eller personer med balanseforstyrrelser.

Hva kan man gjøre for å sikre trappen i sitt eget hjem?

For sikker bruk av trapper gjelder grunnleggende krav utarbeidet av Direktoratet for Byggkvalitet, beskrevet i forskriften TEK 17. Disse retningslinjene inkluderer blant annet en komfortabel stigning i trappen med tilstrekkelig trinnstørrelse, sikkert fotsteg og plattformdannelse, god belysning av hele trappen, samt sikre og robuste rekkverk.

Når det gjelder fallforebygging er det en rekke verktøy som kan tas i bruk. Disse gjør gange i trapp tryggere og forebygger for fall så godt som mulig. Dette inkluderer rekkverk (helst på begge sider), sklisikre kanter på trappetrinnene, trappeheis, sklisikre matter, fargemarkeringer på trappene og bruk av sklisikre-sokker eller solide sko. Hjelpemidler som brukes til å gå på en jevn overflate, som rullator, gåstol, krykker og staver bør ikke brukes underveis i trappen.

Verktøyene nevnt ovenfor vil ikke aktivt sikre brukeren for fall under gange i trapp, men reduserer de ytre risikofaktorene.

Det er viktig med godt rekkverk på begge sider av trappen.

Frem til 2015 var det ingen hjelpemiddel som mobiliserte brukeren samtidig ga nødvendig sikkerhet og støtte til daglig bruk av trapper.

En nyskapende trappeassistent utviklet i Norge tilbyr nå den nødvendige støtten og sikkerheten som brukeren trenger i trappen. AssiStep er et kostnadseffektivt alternativ til en trappeheis og mobiliserer brukeren i stedet for å passivisere ham. Som et resultat vil brukeren trene aktivt i trappene, opprettholde funksjonen og øke sikkerheten underveis. Dette sikrer også tryggere bruk av trapper selv utenfor ditt eget hjem og bidrar til å hindre fremtidig fall. AssiStep krever ikke byggetillatelse og innehar ikke elektriske tilkoblinger som gir rask levereringstid. Systemet er modulbasert og kan installeres på nesten alle typer trapper. Det er også mulig å søke på AssiStep gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Kontakt din kommunale ergoterapeut eller helsetjeneste for mer informasjon eller les vår artikkel om hvordan man kan søke.

fallsikkerhet i trapp
Håndtaket har flere ulike grepsmuligheter og låser seg automatisk fast når du legger vekt på det
Konklusjon

Fallrisiko, spesielt i trappen, bør ikke tas lett. Hvis du ønsker å gjøre trappene dine trygge og utføre fallforebygging selv, bør retningslinjene for sikkerhet i trappen samt de grunnleggende kravene i TEK 17 for trapper brukes. Vi anbefaler også bruk av sikkerhetshjelpemidler til trappen.

Et annet viktig aspekt for personer med gangsikkerhet er å opprettholde og forbedre sin mobilitet, balanse og muskelstyrke for å sikre trygg ferd i trappen både hjemme og ute. Se vår bloggartikkel "Forbedre din mobilitet og gå trygt - de beste tipsene for å holde deg aktiv gjennom målrettet opplæring i hverdagen" for tips. Vi ønsker deg mye trygghet og sinnsro når du går opp og ned trappen i fremtiden!