Hvilke alternativer finnes til trappeklatrer?

Mange eldre eller personer med redusert mobilitet opplever problemer med å bruke trappene i sitt eget hjem. Det er ofte en sammensatt årsak som ligger bak dette.

Dette kan for eksempel være nevrologiske sykdommer som Parkinson, MS, hjerneslag eller CP. Muskelreduksjon på grunn av nevropati kan også bidra til å begrense gangfunksjonen - som Andrea, som lider av nevropati og føler seg ukomfortabel uten ekstra støtte i trappen.

Ofte er trappen et stort problem for personer med lungesykdommer som KOLS, da trappegange gir økt lungebelastning. I løpet av de siste tiårene så har derimot det blitt mer og mer vanlig å oppfordre KOLS-pasienter til å holde seg i aktivitet slik at man blir andpusten.

Tidligere har det i hovedsak vært tre aktuelle løsninger for de som har utfordringer med trappa:

1. Trappeheis eller plattformheis for rullestolbrukere
2. Boligtilpasning for å bo på ett plan
3. Flytte til en institusjon

Det er derimot mange studier som tydelig viser at folk flest ønsker å bo i sitt eget hjem så lenge som mulig.

En trappeklatrer er et hjelpemiddel for mennesker med begrenset bevegelsesmulighet, ofte brukt av personer som ikke har noen gangfunksjon. Brukeren sitter ofte i sin egen rullestol eller på et sete på trappeklatreren, som går opp eller ned trappen steg for steg. Trappeklatreren styres av en operatør.

Trappeklatrere deles normalt inn i to kategorier:

• Trappeklatrer med sete
• Trappeklatrer med belte for rullestol

Forskning viser tydelige sammenhenger mellom aktivitetsnivå blant eldre og forventet levealder.

Så langt som mulig bør det derfor legges til rette for at personer kan opprettholde aktivitet og mobilitet med å bruke bena i så stor grad som mulig. Selv for mennesker med begrenset gangfunksjon, men som fremdeles kan gå selv, kan trappeassistenten AssiStep være et nyttig alternativ.

For personer som sitter i rullestol og ikke har noen gangfunksjon kan trappeheis, plattformheis eller trappeklatrer være gode løsninger for den enkelte for å overvinne høydeforskjeller i hjemmet.

Trappeassistenten AssiStep er derimot alene om å legge til rette for at personer kan opprettholde gangfunksjon i trapp, ved å gi en solid støtte som gjør personer i stand til å gå selv.

Som artikkelen fra nrk.no viser under, er det å fortsette å gå trappen forbundet med redusert risiko for tidlig død og har svært gode helsegevinster.

AssiStep er et nytt type hjelpemiddel som er utviklet på NTNU i Trondheim og som kom på markedet i 2015. Det er i dag flere tusen personer i hele Europa som bruker AssiStep daglig, og som setter pris på den enkle og brukervennlige utformingen.

AssiStep er utviklet for personer som kan gå selv, men som av ulike årsaker trenger økt støtte og trygghet når de går i trapp.

• Eldre
• Personer som har Parkinson
• MS-pasienter
• KOLS-pasienter
• Ulike typer muskelsykdommer
• Hoftebrudd eller brudd i ryggen
• Slagrammede personer
• Amputerte
• Barn med CP

AssiStep er ikke en erstatning for trappeklatrer, men et enklere, mobiliserende og mer permanent alternativ for mennesker som vil beholde eller trene opp gangfunksjon og musklene de allerede har, samtidig som de holder seg trygg.

Det er i dag flere personer som til tross for at de sitter i rullestol kan bruke AssiStep når de går trapp - nettopp for å vedlikeholde funksjon og trene seg opp.

• Kun 2 uker leveringstid fra godkjent bestilling
• Du trenger ikke en operatør som hjelper deg, siden AssiStep kan brukes alene
• Ikke behov for periodisk ettersyn / heiskontroll
• Ikke behov for å søke om byggegodkjenning eller betale gebyrer til kommunen din
• Høy driftssikkerhet siden AssiStep er 100% mekanisk, og fungerer helt fint selv om strømmen skulle bli borte.

Hva koster AssiStep?
Kostnaden for å få montert AssiStep avhenger av hvilken type trapp du har.
Mer enn 9 av 10 som får montert AssiStep i Norge får det derimot kostnadsfritt ved å søke om det via NAV Hjelpemiddelsentral.

Les våre tips til søknadsprosessen eller gå gjennom vår guide for å få et prisestimat fra oss så hjelper vi deg videre: